”Sitte, vandre, stå”

Watchman Nee har skrevet en bok over Efeserbrevet med denne tittelen. Han ser progresjonen i brevet som modningen i vårt fysiske liv. Når vi fødes til liv (gjort levende kap. 2) er den første åndelige utviklingen at vi lærer å sitte. Det vi si få åpenbart hva vi er og hvor vi hører til: ”I Kristus Jesus har han (Gud) reist oss opp fra døden sammen med ham og satt oss i himmelen med ham.” (2:6). I den åndelige virkelig har dette allerede funnet sted. Når vi har fått dette åpenbart har vi lært å sitte.

Det neste steget er å lære å gå. Her bruker Nee verset som i 2005 oversettes: ”Så formaner jeg dere, jeg som er fange for Herrens skyld, at dere lever et liv som er verdig det kall dere har fått”. I 1930 oversettelse ble ”lever et liv som er verdig” oversatt mer direkte fra grunnteksten med ”vandrer så som verdig er”. I prinsippet er det ingen forskjell på meningen. Poenget er at når vi ser hva vi er i Kristus og at vi allerede er satt med ham i himmelen, så skal det få praktiske konsekvenser i hvordan vi lever våre liv.

Det siste stadiet er å gå inn i åndskampen: ”Ta på Guds fulle rustning, så dere kan stå dere mot djevelens listige knep.” (6:11). Fra barnet som lærer å sitte til mannen som står imot i kamp har det vært en veldig utvikling og vekst i modenhet og styrke. Det er uttenkelig at ”barnet” kan bære en rustning.